Personal

Acrofobi – ut av komfortsonen!

Jeg har valgt en vei i livet som gjør at jeg på nesten daglig basis opererer utenfor min egen komfortsone. Det er i stor grad knyttet til mine noe ukonvensjonelle valg i karriere, utdanning, og privatliv. Til sistnevnte, jeg påstår ikke at det var helt vanvidd å få barn i en alder av 27 år. Sånn sett er man kanskje i sin beste alder. Men i området jeg bor er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende ganske mye høyere, og det ser nesten ut til å gå sport i at både karriere, høy inntekt, hus, mann, og bil, skal være på plass før man i det hele tatt tenker i de baner.

For meg var det så motsatt som det overhodet kunne bli. I dag er jeg evig takknemlig for valget om å bære frem sønnen min. Han er i dag 16 måneder og har både skjerpet fokuset mitt og påvirker målene jeg setter meg. Effektiviteten kan ikke måles med «før barn» og tanken på at jeg så vidt har bikket 40 år når han skal konfirmeres gleder meg enormt. Samtidig er jeg så ydmyk over faktum at jeg i det hele tatt kunne få barn og vet at jeg er heldig.

Selv om jeg pusher grenser hele tiden, er det likevel lite utenfor komfortsonen som gir meg ren dødsangst. Greit, så kan det knyte seg i magen fra tid til annen, og jeg har vært gjennom mer enn én tøff samtale og situasjon som kan stjele nattesøvnen i dager etter. Men det er noe som plager meg som er et tilbakevendende problem. Det besøker meg om natten i nesten hvert eneste mareritt. Det kan dukke opp ut av ingenting, bare tanken på det og jeg blir svett i håndflatene og under føttene.

Høydeskrekk! Også kjent som acrofobi. Ingenting får adrenalinet til å pumpe og musklene til å spenne seg mer. I går «kvinnet jeg meg opp» og dro med samboer og en kompis på Oslo Klatresenter. Der fikk jeg møtt på min store frykt. Bestemte meg med en gang for å give it a go, og teste om mentale teknikker jeg har lært meg også fungerte oppe i veggen mens det står på som verst. Det kan jeg melde om fungerte sånn delvis. Men jeg pushet meg lenger for hver gang! Jeg kjente adrenalinet hamre i hvert fall 5 ganger i løpet av disse to timene. Det er jo en stressreaksjon kroppen ikke har godt av i store mengder over lengre tid, men, jeg tror at det kan ha positiv effekt fra tid til annen!

I dag våknet jeg med et klarere hode enn på lenge. Jeg føler meg kvikk, «sharp», og sterk. Det var faktisk utrolig gøy å pushe egne grenser på et område som ellers tar ganske stor plass i livet. Oslo Klatresenter anbefales på det sterkeste, og er du en som meg, som aldri har tatt på en klatrevegg, fortvil ikke. De har egne instruktører på stedet som jevnlig går over rutiner og hjelper til. Jeg skal tilbake.

God søndag!

2
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
1 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
ida.hartting.knudsenMathilde Pilskog Recent comment authors
  Subscribe  
Notify of
Mathilde Pilskog
Guest
Mathilde Pilskog

Den kjenner jeg og absolutt på. Har de siste ukene fått testet meg to ganger i veggen. Teknikken kan man si mye om, men mestringsfølelsen er stor! Det er godt å utfordre seg?