• Parenthood,  Personal

    In The Name of Wine

    Selv om startskuddet skulle gå for alvor første kalenderdag i august hva gjelder både blogginnlegg, jobb, vinsmakinger, og studier, så skjedde altså det som virker til å være en gjenganger for flere enn meg. Livet! Jepp, det var tidvis lett å sitte på sin høye hest i juli, og skrive instaposter fra stranden om hvordan alt skal skje så veldig fra august.

    Make no mistake, det ovennevnte skal selvsagt gjøres. Livet går sin vante gang og man kan jo ikke slippe alt man har i hendene. Men jeg har denne uken blitt utsatt for noe så undervurdert og nedhysjet som barnehagetilvenning. Altså, hva er dette for et opplegg? Ikke visste jeg at mammahjertet skulle rives ut, bli kastet og sjonglert rundt som det har blitt de siste dagene. Korte dager, sykling tur-retur, svett under hjelmen, og gråtende barn. Muligens heter det ikke tilvenning uten grunn. Og timeplanen som i utgangspunktet var full denne uken har vi bare satt en stor rød strek over. Alle mann på dekk og fullt fokus på vår lille halvannetåring som sårt har trengt en myk start. Heldigvis ser vi at det nå på dag åtte, går mye bedre, takket være en iherdig innsats av en tipp topp barnehage, mor, far, og lillemann selv.

    Utrolig nok har jeg fått unnagjort noen ting mellom slagene, og selv om jeg ikke kan skryte på meg mer enn et par leste sider i WSET boken min (les mer om min vinutdanning her), og «kun» et vinglass testet, så er det om ikke annet en mager trøst at noe er gjort. På tirsdag fikk jeg et ekstra hyggelig avbrekk og ikke minst en utrolig fin samtale med grunderen bak Bordglede. Til min store glede (og overraskelse) inviterte hun meg til å gjeste hennes podcast Bryllupsglede.

    Der fikk jeg ganske så frie tøyler til å snakke om hvilken rolle vin og alkohol spiller i en sånn setting. Jeg gleder meg over å kunne dele med dere at denne damen er på vei til å ta bryllups-Norge med storm. Hun leies for tiden inn til både det ene og det andre prosjektet og begynner å bli et anerkjent og respektert ansikt i bransjen. Sitter du med en forlovelsesring på hånden og skal hoppe ut i planlegging om litt? Sett for all del av noen minutter til å sjekke ut Borgledes nettside, eller deres instagram her.

    Avslutningsvis vil jeg poengtere at det kanskje ikke er dette som anbefales aller mest for småbarnsforeldre, men når ting koker litt så er det enklest for meg å hente inn ekstra tid fra det området i livet som uansett har fått kjørt seg litt siden fødsel. Du gjettet riktig, jeg snakker selvsagt om søvn. Så der, det var mitt bidrag til foreldretips, og det var vel kanskje av det mer ulogiske slaget. Nu vel, noen ganger må man bare strekke strikken der det er mulig, og i skrivende stund sitter jeg i sofaen, det er midnatt, vinbøker ligger slengt rundt meg, Macen på fanget, og to halvskrevne innlegg ferdigstilles. Akkurat i det jeg skulle til å sette punktum her oppdager jeg at jeg har på to forskjellige sokker. Det er i mitt tilfelle det ultimate tegn på at det går en kule varmt. Til gjengjeld holder jeg på med det jeg liker aller best, og jeg har nettopp fylt opp et av vinkursene jeg holder i Oslo i høst. Akkurat det er verdt hvert minutt jeg er våken på overtid en torsdags kveld.

  • Parenthood

    Alle på flyet så på oss

    La meg gjøre en ting klart. Dette er ikke bloggen du leser for å få med deg masse «momhacks» eller mitt liv som mor i innlegg etter innlegg. Jeg har likevel valgt å gi foreldrerollen en egen kategori her, ettersom det å være mamma tross alt er en enormt stor del av livet mitt. Fra tid til annen vil det derfor komme litt rundt egne erfaringer og temaer jeg ønsker å ta opp.

    For snart 16 måneder siden kom vår lille sønn til verden, og siden den tid har vi brukt mye tid oppe i luften – bokstavelig talt. Første lange flytur var i juli, da han var 4 måneder. I dag kan vi telle hele 37 timer i fly, fordelt på fire tur-returer. Her kommer det som jeg håper ikke fremstår som skryt, men noe jeg faktisk både er stolt av og fortsatt noe overrasket over. Ikke én gang på disse 37 timene har han grått! Misforstå meg rett, vi fikk en rolig og «balansert» gutt til verden. Han var i utgangspunktet ikke en baby som gråt mye. Men så gikk tiden, han forsto det var noe som het fri vilje, og i dag vil jeg tro vi sliter med det samme som de fleste andre med barn på rekordfart mot «the terrible 2´s» gjør.

    For deg med barn kjenner du sikkert følelsen. Du skal ut å fly med barnet ditt. Dere står ved innsjekk og allerede her begynner du å svette. Barnet er vrangt, trøtt, og vrir seg i bæreselen. Alle i køen gir deg «blikket» – hvilken rad skal de sitte på? De ber en indre bønn om å få sitte lengst mulig unna. Vel om bord er kaoset komplett, og nå skal dere stå helt stille i 25 minutter før flyet letter og barnet, hvis du er riktig heldig, sovner av utmattelse.

    Tidligere i mai sto jeg i nettopp denne køen, men denne gangen alene med sønnen min. Vi skulle besøke faren min Italia, og var klare for første flytur alene bare han og jeg. Ved skranken lurte jeg til stadighet på om det var noe rart med meg, hadde jeg mascara langt under øynene, eller to forskjellige sko? Alle så på oss. Merkelig tenkte jeg. I det vi kom inn på flyet og jeg så skrekken i blikket på de i radene rundt oss forsto jeg hva det hele dreide seg om. De gruet seg til 3 timer med skrik!

    Vi lander i Roma 3 timer senere. Ikke så mye som et pip hele reisen. Nye venner og mange turer opp og ned midtgangen. Litt Disney på iPaden, bla i noen barnebøker, mat, til og med en liten lur. Først i det vi har landet og skal reise oss opp bestemmer sønnen min seg for å synge en sang høyt og tydelig. Da var det også stille i flyet. Alle i radene foran oss snur seg rundt og ser på. På vei ut blir vi stoppet av mange som ikke engang visste det var en baby om bord, og med skryt fra flere om hvor «flink» han hadde vært.

    Dette har i etterkant fått meg til å tenke. Var det virkelig min ettåring som var «flink» ikke bare denne men de andre flyturene også? Vet i det hele tatt et så lite barn hva det vil si å oppføre seg pent? Jeg er av den oppfatning av at babyer og barn ofte speiler sine foreldre, og at de ekstremt lett plukker opp energi og humør. De bruker jo oss som barometer i livet. Da han ble født bestemte jeg meg for at stress, problemer, og negative faktorer som angår meg og eventuelt barnefar, det skal forebeholdes oss, og ikke påvirke han. Det løftet har jeg holdt. Før flyturene har vi vært veldig bevisste på å være rolige, fornøyde, og trygge i energien. Vi har ikke fyrt oss opp med stress verken i køen inn til flyet eller på flyet. Vi har vist han at vi skal på en morsom og spennende tur og at vi som foreldre liker opplevelsen. Det har gitt resultater!

    Her er noen punkter som har hjulpet oss veldig:

    • Hvis mulig legge flyavgang til tiden der barnet skal ha en lur, eller at det passer med en lur underveis
    • Kabin-vogn som kan bli med helt inn på flyet, da er barnet i en trygg og kjent omgivelse helt frem til flyet. Vår er for eksempel ikke veldig vant til bæresele, og å putte han i den allerede på vei ut av flytoget gjort han noe usikker og var på at noe skulle skje. I tillegg er det gull med vogn om du reiser alene med barn!
    • Har du baby som spiser fast føde, ta med favorittmaten!
    • iPad med nedlastede favoritter
    • Et godt teppe
    • Amme eller gi flaske ved avgang og landing. De får ofte vondt i ørene og dette har reddet oss hver gang!

    Hører gjerne andres erfaringer rundt dette. Vi skal fortsette å fly mye da halve familien til sønnen vår bor på Madeira. Har du noen tips? Snakkes gjerne her i kommentarfeltet eller på @uncorcked.no på instagram. God fredag!