• Travel,  Wine

    Rødvin i varmen?

    Selv om temperaturen i skrivende stund måler 29 grader og luftfuktigheten pusher 100% så er det en type vin lokalbefolkningen her på Madeira ser ut til å foretrekke. Kanskje noe overraskende, men det er altså rødvin det går i, selv i dette været. Man skulle kanskje tro en frisk og lett perlende Vinho Verde gjorde susen på varme dager som nå, men en klassisk gjenganger her nede er rødvin og da gjerne fra Alentejo i Portugal. Alentejo ligger på sørspissen av fastlandet og er sånn sett Madeiras nærmeste nabo.

    Du kan muligens gjette deg til hva vinen i all hovedsak blir så langt sør i europa som det. Varmt og solfylt klima fra blomstring til innhøsting gir fruktige viner, og Alentejo er intet unntak. Selv om vinregionen dekker en tredjedel av hele fastlandet er antall soldager høyt stort sett over hele regionen. Området er delt opp i 8 underregioner, som kombinert produserer noen av de mest «publikumsvennlige» vinene i Portugal. Fellesnevneren er varme, rike, og solmodne viner, som er letdrikkelige på den gode måten.

    Dette ser ut til å slå an her på øya, og med tanke på hvilket kvalitetskjøtt de har tilgang på her nede så kan jeg i grunn forstå hvorfor. En av de mest tradisjonelle rettene i Madeira er Espetada, kjøtt som grilles på lange grillstenger. Vi snakker kortreist kjøtt fra kyr som beiter gress året rundt. Smaken er upåklagelig, du kan nærmest smake at dyrene har hatt det godt. I tillegg har jeg litt mindre dårlig klima-samvittighet ved konsum av kjøtt her nede. Selv om jeg aldri får nok av skattekisten med sjømat som omringer øya, så er Espetada utvilsomt en god nummer to. Da er jeg enig med portugiserne her nede, dette faller det seg helt naturlig å drikke rødvin til, og gjerne en Alentejo! I Vinmonopolets sortiment ligger det omlag 15 tilgjengelige rødviner og 2 hvite fra regionen. Bruk søkemotoren på polets nettside og finn en du kan teste enten til innspurten av grillsesongen, eller til høstens kjøttretter.

    Nå skal jeg avlsutte innlegget for vi skal avgårde og spise nettopp Espetada, litt lenger opp i høyden bak Funchal. Følg meg gjerne på instagram @uncorcked.no for oppdatering fra lunsjen!

  • Travel,  Wine

    Undervurdert Atlanterhavsvin

    For om lag 5 millioner år siden tittet det for første gang en vulkansk bergart opp fra havoverflaten et godt stykke ut i Atlanterhavet. Det som vi i dag kjenner som øya Madeira så dagens lys. Det tok lang tid før øya sto «ferdigstilt», og faktisk er det funnet spor etter vulkansk utbrudd så sent som for 6450 år siden. Men i dag kan vi vel si at Madeiras fødsel er over for lengst. Og i mine øyne er det noe av det vakreste jorda har skapt.

    Vel, øya var altså et faktum, men den skulle stå uoppdaget for våre forfedre helt frem til tidlig 1400-tall. Og la meg fortelle deg hva som skjedde i mellomtiden. Det ble grønt. Veldig grønt. Atlanterhavets perle, grønne paradis, «skogøya». Med et perfekt subtropisk klima har denne steinen midt i havet vært et eldorado for alt som kan vokse av planter og trær. Og ja, det inkluderer selvfølgelig også vinstokker. I skrivende stund sitter jeg på sørsiden av øya med utsikt over hovedstaden Funchal og kjenner meg ekstremt ydmyk over å kunne kalle dette vårt andre hjem.

    Egentlig har jeg alltid synes det har vært vanskelig å knytte øya Madeira til Europa. Ikke bare fordi den ligger utenfor Afrikas vestkyst og sånn sett er isolert, men øya i seg selv er et helt eget univers. Den har som nevnt en vill natur å by på, men kulturen er også ganske så unik. Sistnevnte er noe som i mine øyne ser ut til å være gjentagende for øysamfunn generelt. Så, hva har denne øya å tilby deg ellers? Listen er lang, men for min del er den alltid best fortalt gjennom glasset. Her produseres nemlig en vin som ikke er spesielt godt kjent i Norge, men som er helt på nivå med øya som sådan; vill, vakker, og unik.

    Jeg er snart tilbake med en oppfølger! I mellomtiden kan du gjerne følge meg på @uncorcked.no for oppdateringer fra denne Atlanterhavsperlen.

  • Wine

    En utfordrer på tallerkenen, en problemløser i glasset!

    Jeg kan tilbringe timer på kjøkkenet, men påberoper meg overhodet ikke å være noe særlig mer en gjennomsnittlig god i matlaging. Likevel, som med det meste annet ser jeg at øving gjør mester. Du kan gjerne servere meg all verdens av spennende retter, men et måltid er i mine øyne sjeldent fullverdig uten et glass vin til. Hvordan vin kan fremheve smak i mat, og vice versa, er utrolig interessant! Dette er altså to gode venner, som i sin beste kombinasjon utgjør et utmerket teamwork, men som også dessverre, i verste fall, kan være katastrofale partnere. Egg, tomat, og rødvin for eksempel? Rimelig krise. Men nå skriver jeg meg bort. Jeg skal dele en oppskrift jeg testet for en ukes tid tilbake da det var på sitt varmeste ute. Er det noe jeg nemlig ikke orker, tross lidenskapelig interesse, så er det å stå lenge på kjøkkenet i 35 effektive varmegrader og kjenne ekstra varme fra stekeovn og kokeplate. Jeg ville derfor lage noe godt, sunt, og raskt, som verken krever mye tid eller oppvarming.

    Sashimisalat

    • Laks sashimi
    • Ruccola
    • Mango
    • Rødløk
    • Soyasaus

    Her er det lite forberedelse som skal til. Rødløken må kuttes i strimler, og jeg liker å legge strimlene noen minutter i iskaldt vann for å dempe litt av den sterkeste løksmaken. Ruccolaen vaskes, legges på tallerken, så danderer du de andre ingrediensene samt mango kuttet i strimler eller terninger. Deretter drysser du soyasause over salaten. 3 min, og vipps – ferdig! En nydelig rask sommersalat.

    Jeg liker en god utfordring fra tid til annen. Det festlige med denne retten er at den i hovedsak er ganske så «vinfiendtlig». Har du noen ganger lurt på hva som egentlig passer til sashimi? Velger du øl av type belgisk stil er du alltid trygg. Har den dempet bitterhet, sammen med en passende dose friskhet og sødme så kan du ikke tråkke feil. Men vi vil utenfor komfortsonen. Og vi vil ha vin! Så hva gjør vi? Vin og sashimi er vanskelig, det er bare ikke til å komme unna. Mange av de tørre typene blir utfordrende i møte med fiskefettet i sashimien, og fordi vi bruker soyasaus til øker graden av mismatch. Så derfor slenger vi like gjerne på litt søt mango, sterk rødløk, og gjør det hele til en tilnærmet umulig oppgave. Men bare nesten! Det er alltid smutthull.

    Rødvin kan du bare glemme med en gang. Det er helt utelukket. La oss holde oss på den hvite siden, for her er det noe å ta av. Syre må være til stede og vinen kan ikke være for tørr. Spesielt er rød fisk utfordrende siden syrene i vinen fremhever transmaken som sitter i fiskefettet. En hvit riesling med noe restsødme takler aller best akkurat denne litt spesielle smaken. Men fortvil ikke! Vi spiser ikke sashimien alene. Her er den kombinert med friske grønne ruccolablader, rødløk, søt mango, og litt soyasause. Med andre ord en skikkelig smakskombinasjon. Musserende vin som champagne eller i mitt tilfelle, crémant de Bourgogne, har aromaen og friskheten vi ser etter til denne salaten. Crémant er et helt fantastisk alternativ til Champagne! Ikke bare brukes de samme druene, men vi er mange prisklasser under. Stikk innom det lokale polet ditt og spør hva de anbefaler i prisklassen 150-180 kroner. Her finnes utrolig mye bra. Med omlag 11 millioner bobler i en flaske kan jeg garantere en nydelig smaksopplevelse, det være seg for å drikke alene, til mat, eller aller helst – til denne supre sommersalaten. Bon Appétit!

    For andre vin og matkombinasjoner fra i sommer, sjekk ut min instagram her!

  • Personal,  Wine

    Uncorked summer!

    Det er godt å være tilbake! En direkte konsekvens av det varme været som vi har hatt i det siste virker til å være at dagene lett flyter over i hverandre. Selv om hverdagen allerede er tilbake for mange observerer jeg at jeg ikke er alene om å dra på spontanturer til hytta, pakke med middagen og ta med på stranden, legge sønnen min alt for sent, og ikke helt ha kontroll på hvor vidt det er hverdag eller helg. Kanskje har vi som et ellers til tider ekstremt disiplinert folkeslag godt av å løsne litt på beltespennen, la barna leke i vannet til sent på kveld, spise is hver dag, og sprenge budsjettet med ferske jordbær og sushi take-away når vi egentlig burde dratt hjem og lagd mat.

    Selv tenker jeg at en kald og mørk høst kommer fort nok. Derfor kjenner jeg ikke på en nevneverdig dårlig samvittighet når jeg i skrivende stund spiser sommerens hundrede Royal trippel sjokolade is. Likevel er det alltid en liten (vel å merke hyggelig) alarm som går i hodet mitt i det juli går over til august. Her kommer måneden som for veldig mange betyr skolestart, oppstart i barnehage, og på jobb. Jeg tror jeg har nevnt det før, men sier det igjen, mitt personlige «nyttår» starter ved inngangen til sommerferien, og august er som regel alltid tiden der startskuddet går for min del hva gjelder nye prosjekter, jobb, og endringer i livet ellers. Gjennom sommeren har jeg kombinert ferie med en del jobbing bak kulissene. Arbeid med vin og alkohol i Norge kommer nemlig ikke uten visse regler og mulige interessekonflikter. For ikke å nevne et strengt reklameforbud. Dette er viktige punkter vi selvsagt skal respektere. Da jeg flyter litt over i flere sider av bransjen må jeg være tydelig og klar på hvor jeg setter foten, og ikke minst med det du leser akkurat nå, svarte bokstaver på hvit bakgrunn.

    Heldigvis har jeg funnet utrolig fine løsninger for å kunne fortsette med det jeg liker best, vin. Det gjelder også her, og jeg ser frem til å servere deg det ene innlegget etter det andre nå i høst. Blant temaene du finner her i ukene fremover er vinglass, viner for nybegynnere, norsk drikkekultur, og ansvarlig alkoholkonsum. Jeg vil også bevege meg inn på et betent tema, nemlig amming og drikking.

    Sistnevnte er noe jeg har resonert mye rundt i sommer. Jeg har alltid vært brennende interessert i drikkekulturer, særdeles den norske, som sett med europeiske øyne ser ut til å skille seg ganske så nevneverdig ut. Hva er det som gjør at vi har helt egne kontekster der ravfyll er helt greit (les: forventet), mens det å ta seg et glass vin til middag en mandags kveld kan bli kritisert opp og ned i mente. Jeg klør i fingrene bare av å skrive om det, og vil dele både en og to tanker rundt nettopp dette temaet.

    Når det er sagt, så kommer det kanskje ikke som noe stor overrasskelse at jeg har testet litt forskjellig flytende innhold på flaske gjennom sommeren. Siden tiden i sommer i stor grad har strukket til har jeg også kunnet gjøre det jeg liker aller best, kombinere mat og vin. Stay tuned i morgen for oppskrift på en super enkel og crisp salmalaks salat. Til den drakk jeg en nydelig og frisk Cremant de Bourgogne. Hvorfor denne vinen med millioner av bobler passer til så og si alt forklarer jeg deg i morgen.

    Cheers!

  • Personal,  Travel,  Wine

    Komplett lykke på en fortauskant

    Frankrike. Kilometer lange vinkjellere 40 meter under bakkenivå. En støvete gammel Ghampagne Grand Cru 1961 sprettes, langt under bakken, der alt er helt stille. Boblene reflekteres i det duse gule vegglyset montert langs kalkveggene. Jeg vet ikke om jeg drømmer eller opplever dette i virkeligheten. Smaken forsterkes av lukten av kjeller. Flaskene ligger i tusentalls innover de buede gangene. Med champagneglasset i hånden går vi forbi historie som strekker seg tilbake til 1769. Mannen som nettopp fylte glasset mitt er syvende generasjons vinmaker. Han er direkte avkom av en av de som var med å starte Champagne slik vi kjenner det i dag. Jeg innser at ikke alle får denne muligheten. At jeg er heldig.

    Italia. Castello Grinzane Cavour. Slottet står høyreist og viser seg frem som regionens store stolthet. Porten åpnes og en rakrygget hovmester tar oss i mot. Vi ledes opp lange murtrapper og ønskes velkommen inn i det som i en av slottes store saler er en Michelin Restaurant. Vi er tre personer. Vinmakeren, hans datter, og meg. Bordet vi plasseres ved er så stort at vi må prate høyt for å høre hverandre. Rett etter rett serveres med tilhørende viner fra de beste vinhusene i Piemonte. Skulle ønske jeg ikke var så ung, at jeg heller fikk oppleve dette nå. Jeg har en tanke om at jeg hadde satt enda mer pris på øyeblikket. Eller er det bare sånn, at ved å våge seg inn i retrospektive tanker så skulle man ønske man satt enda mer pris på det? Etter dessert får vi omvisning på slottet. Historie som strekker seg tilbake 1350 utfolder seg rett foran øynene på meg. Jeg innset at ikke alle får denne muligheten. At jeg er veldig heldig.

    Portugal. Min samboers tante var labansvarlig på et av Madeiras største vinhus. Vi skal på omvisning og i det hun åpner døren slår den søte lukten av Madeira på fat oss. Vi geleides inn inn på kontoret hennes. Det var visst ikke helt protokoll, å ha besøkende akkurat der. Men vi bare måtte prøve noe hun hadde spart til vi kom. Hun henter tre glass og opp av skuffen løftes en Madeira Bual 1965. Vi skåler og drikker resultatet av druer som ble høstet rundt den tiden pappa bestemte seg for å reise utenlands og bli sykkelproff. Rundt den tiden mamma lekte med dokker og lagde hytter i stua med søsteren sin. Det er så enormt lang historie i et glass. Vi skåler, før vi går videre til det enorme rommet der vinen lagres på store tanker. Lukten er ikke til å ta feil av. Tanten til samboeren min danser mellom tankene så den hvite lab-frakken hennes flagrer. Fred over hennes minne. Jeg tar på en tank som lekker en søt tjære ut av treverket. Jeg innser at ikke alle får denne muligheten. At jeg må være ufattelig heldig.

    Italia. Vi går gjennom trange humpete gater i den lille landsbyen pappa bor i. Lazio i Italia har en litt røff, upolert stil. Det klassisk italienske her er, med unntak av Roma, ikke særlig pompøst eller smykket med statuer og gull. Det er i utgangspunktet en litt fattig region som bærer preg av at alle småbyer i lang tid har måttet betale høye skatter og avgifter som har gått rett til hovedstaden. Rundt hjørnet roper en eldre herremann etter oss. Vil dere komme inn og ta en matbit? Jøss, er dette i det hele tatt en restaurant tenker jeg. Nei, i dag er fin dag, sett dere ute sier mannen. Utenfor døren hans står vi på en smal fortauskant med sprukken asfalt. Ut kommer han med et lite rundt bord og to forskjellige plastikkstoler. Sønnen min Hugo må pent finne seg i å sitte på fanget. Her får vi ikke anledning til å bestille noe som helst, kona som står på kjøkkenet lager det som lages kan den dagen og det er bare å ta i mot. Ferske råvarer og grønnsaker fra egen hage blandes i tomatsaus. Hun koker pastaen helt perfekt al dente. På bordet slenger mannen er karaffel med «vino da tavola» så det skvulper over og etterlater rødvinsmerker på hele den hvite papirduken. Etter smaken å dømme har kanskje innholdet stått åpent en dag for mye. Muligens er det blanding av rester fra flere viner. Jeg vet ikke, det har ikke noe å si. Hugo gaper over en gaffel surret i pasta og tomatsaus. Han tygger og tygger før han bryter ut i en latter av glede, med tomatsaus i hele ansiktet.

    Jeg innser at ikke alle får denne muligheten. At jeg er verdens heldigste.

  • Wine

    Hodepine av rødvin? Du har blitt fortalt feil!

    Styrer du unna vin med mye garvestoff? Hvis ja, har du noen gang egentlig satt deg inn i hva det er? Hva du har blitt fortalt er nemlig feil. Så hva er egentlig garvestoff? Det er et antioksidant! Stoffets viktigste oppgave i vinen kan vi på mange måter si er å være vinens ryggrad, og gi den struktur og «hold». Garvestoff kommer hovedsaklig fra skallet til druen.

    Vi finner det faktisk mange steder i naturen. Foruten i vin har for eksempel nøtter masse garvestoff! Du finner det også i sjokolade og te. De to sistnevnte er sikkert noe du konsumerer fra tid til annen uten å tenke nevneverdig på akkurat garvestoff eller hodepine? Jeg sier meg i hvert fall skyldig i å spise mye sjokolade, og hadde aldri tenkt meg til at det kunne inneholde garvestoff før jeg lærte det på studiet.

    Det er rett som det er en misforståelse at garvestoff gir hodepine, og det finnes faktisk ingen forskning som tilsier at det skulle stemme. Histaminer og sulfitter har heller ingen forskningsbasert bevis på å være årsaken. Det er altså ingen sikre vitenskaplige bevis på at verken garvestoff, histamin, eller sulfitter, gir deg hodepine av rødvinsdrikking.

    Er det noe annet i vinen som derimot har mange flere bevislige sammenhenger lurer du på? Har tanken enda ikke slått deg skal jeg røpe det nå først som sist. Alkohol! Noen er rett og slett mer disponert for å reagere på alkohol enn andre. Så kan du selvsagt påstå at du «aldri» får hodepine av hvitvin, kun rød. Ofte inneholder gjerne rødvinen 1-2% (eller mer) alkohol enn hvitvin, så der vet vi at det er en forskjell. Har du også satt deg inn i hvilke situasjoner du drikker rødvin og hvitvin? Hva slags mat spiser du til, er det stort sett til middag, eller fest? Hvilken tid på året? At effekten av alkohol føles annerledes når man er sliten og trøtt er helt normalt. Man kan kanskje kjenne seg påvirket raskere, og få den berømte hodepinen dagen derpå.

    Jeg skal ikke generalisere, men har dere tenkt på at vi i stor grad drikker hvitvin i sommerhalvåret, gjerne i forbindelse med ferie, langhelger, sene sommerkvelder der energien og gleden er på topp? Vi spiser mat og koser oss, og på bordet står glasset med hvitvin. Selv til lunsj kan vi nyte noen glass hvitvin, en tid på døgnet energien gjerne er på sitt beste. Rødvin (i stor grad) konsumeres mer av i vinterhalvåret. Julebordsesong og på førjulsmiddager midt i den mest stressende perioden vi har. Det er korte mørke dager, press på jobb, 100 ting som skal ordnes før jul og vi skal på død og liv feste sammen som om vi ikke sees kun 1 uke senere på nyåret. På julebord med jobben fyller gjerne servitørene på glasset ditt under middagen uten at du legger merke til det. Du kan få i deg en hel flaske men tenke at du har drukket et par-tre glass. Er det da så rart at du får hodepine dagen etter?

    Føler du virkelig på at det er en forskjell for deg på rød og hvitvin og dette er noe som plager deg har jeg en liten oppfordring. Forsøk over en periode på 12 måneder å kartlegge vindrikkingen din. Både rød og hvit. Det trenger ikke være store jobben. Legg opp et notat på mobilen. I samtlige settinger du serveres vin, det være seg hjemme, på restaurant, ute med jobben, hos en venn eller venninne. Legg opp følgende punkter fast i notatet:

    • Type vin (rød/hvit):
    • Alkoholprosent:
    • Dagens dato:
    • Tidspunkt på døgnet:
    • Hvordan føler jeg meg i dag:
    • Hvor mange glass drakk jeg:

    Etter et års tid kan du begynne å trekke noen linjer. Er det noe som går igjen her? Kan du se noen elementer på listen som kanskje kan være med på at du føler deg dårligere/bedre dagen derpå? Jeg elsker «amatørforskning» og mottar gjerne notatene dine om et år, så kan vi sammen se på resultatene.

    God helg!

  • Wine

    Vinutdanning – del 2

    Har du blitt nysgjerrig på vinutdanning etter innlegget i går? Det håper jeg. La oss rive plasteret med en gang. Å ta WSET utdanning er overhodet ikke gratis, og heller ikke spesielt billig. Skal du i tillegg kanskje ta både nivå 2 og 3, snakker vi om utgifter som pusher 30,000,- før du kan bære med diploma og den kjente WSET-pinnen hjem. Men fortvil ikke! Hva tenker du om å ta helt identisk utdannelse for halve prisen, samt to-tre helgeturer til London?

    En kjapp titt på Kulinarisk Akademi i Oslo sine nettsider viser at WSET Nivå 2 nå tilbys som et 5-dagers kurs à 4 timers undervisning. Disse dagene er delt inn i to bolker, og eksamensdagen kommer i tillegg. Kurset prises per Juni 2019 til 9.400,- hvilket inkluderer 5-dagers kurs, eksamensavgift og lett bespisning (med forbehold om prisendringer). Som tillegg kommer bokpakke til omlag 1000 kroner, eventuelt transport til og fra Oslo om du ikke bor i umiddelbar nærhet, og hotell om det trengs. Nivå 3 koster 14.635,- der kursavgift inkluderer 5 dager kurs, eksamensavgift og lett bespisning. Som tillegg kommer det samme som ved Nivå 2. Dette betyr at du, avhengig av bosted i Norge, må ut med totalt mellom 26.000 og 30.000 kroner.

    Tanken på å ta WSET i utlandet var allerede i hodet på meg før jeg meldte meg på, ettersom jeg bodde i Italia på det tidspunktet. Jeg ble først oppmerksom på hvor mye lavere priset utdanningen var på instituttet i Milano, sammenlignet med Oslo. Noe research senere fant jeg ut at det beste tilbudet for meg fantes i London. Ikke bare kunne jeg ta Nivå 2 og 3 som intensivkurs med tilhørende online utdanningsprogram, men jeg fikk også utdanne meg ved den opprinnelige WSET skolen, opprettet i 1969. Ingen tvil om at dette instituttet huker inn noen av de beste foreleserne verden har å by på.

    WSET nivåene tilbys på forskjellige måter i London. Versjonen jeg valgte for Nivå 2 heter Consecutive days. 3 dager på rad fra 08-17 kjøres intensiv undervisning og den siste dagen holdes eksamen. Prisen på dette kurset er £465 som etter dagen kurs tilsvarer ca 5032 kroner. For Nivå 3 valgte jeg et Online Program som går over 9 uker. Denne versjonen krever to turer til London. 1 dags oppmøte for obligatorisk smaking, og deretter returnerer du igjen til London for eksamen. Programmet inneholder alt det samme studiestoffet som klasseromsvarianten, samt et interaktivt online classroom system. Prisen for Nivå 3 er £525, altså ca 5700 kroner. Den totale prisen for begge kursen er med andre ord rett i underkant av 11.000 kroner. Verdt å nevne at prisen også inkluderer utstyrspakke og pensumbøker, som de sender til deg med UPS.

    Et mattestykke selv min 4 år gamle niese ville greid å løse viser altså at du kan spare omlag 15.000 kroner på å velge London. Hvis du i utgangspunktet er komfortabel med prisene ved Kulinarisk Akademi i Oslo kan jeg anbefale deg å likevel gi London en sjanse, for heller å bruke mellomlegget på reise og opphold i London. Ved begge mine turer til London benyttet jeg sjansen til å kombinere det med et helgeopphold i byen. Da fikk jeg noen fantastiske opplevelser med på kjøpet!

    Går du med en liten vin-entusiast i magen og lurer litt på når og hvor du skal sette i gang? Jeg hører gjerne fra deg!

    Cheers!

    Instagram: @uncorcked.no

  • Wine

    Vil du bli vinekspert? Jeg dro til London!

    Høye heler, dressbukse, hvit skjorte, og full av pågangsmot. En 20 år gammel meg går nervøst men målrettet inn på det lokale Vinmonopolet og ber om å få snakke med butikksjefen. En noe forvirret mann på 40-noe inviterer meg inn på kontoret og lurer på hva det gjelder. Jeg leverer tidenes tale, stående, om hvorfor jeg må få jobb der. Jeg vet det er vin jeg skal jobbe med i livet! La meg få jobb! Ingen stilling var utlyst. Egentlig trengte de ikke flere. To dager senere ble uniform i riktig størrelse levert og navneskiltet var klart på skjorten.

    Nå, et tiår senere, anser jeg dette fremdeles som verdens beste arbeidsplass. Det er noen år siden jeg trakk meg ut for å utforske andre deler av bransjen, men årene i «polet» la grunnlag for så mye av veien videre. Det finnes et internt opplæringssystem som ansatte skal følge og dette ga meg blod på tann. Ganske umiddelbart etter jeg var ferdig i Vinmonopolet bestemte jeg meg for å legge grunnlaget for det som en gang forhåpentligvis kan bli det som fagspråket kaller WSET Diploma. Den høyeste formelle vinutdanningen før Master of Wine.

    WSET, Wine & Spirit Education Trust, er et formelt utdanningsløp alle som vil kan melde seg på. Vet du knapt forskjell på hvitt og rødt starter du med nivå 1. Kan du litt mer, eller allerede en god del, er nivå 2 et ypperlig trinn å begynne på. De aller fleste i Norge velger å melde seg på WSET kursene på Kulinarisk Akademi i Oslo. Hvorfor jeg valgte å ta mine kurs og eksamen ved WSET School i London skal jeg fortelle om i neste innlegg. Sitter du med en liten drøm om å bli vinekspert, eller rett og slett bare lære litt mer om vin? I morgen gir jeg deg noen argumenter for hvorfor jeg mener det lønner seg både økonomisk og kanskje også rent faglig sett – å ta turen «over dammen» til Bermondsey Street i London noen helger ila utdanningsløpet. Hvor gøy hadde det ikke vært å smykke seg med tittelen vinekspert om bare et halvt års tid?

    Stay tuned for del 2 i morgen. Cheers!

    Instagram: @lifeuncorcked.no