• Personal

    Alle veier fører til Rom?

    Mitt favorittordspråk! Mest av alt fordi det er så veldig sant. Hvis du ser mulighetene vel og merke. I mitt tilfelle har jeg aldri valgt «skiltet vei» til Rom. Stort sett hele livet har jeg tatt stier, snarveier, omveier, bomveier, samt noen u-svinger. Sistnevnte har det vært flere enn et tilfelle av, men jeg smykker meg meg tittelen «learning by doing».

    Selv om det til tider kan være kronglete fører noen ganger disse veiene også til noe veldig bra. Som for eksempel når din egen skrivekløe og sult på å skape en litt alternativ vinblogg blir plukket opp av en som kan hjelpe deg godt på vei. Tidligere i år kontaktet jeg Anne Brith Davidsen og var heldig å få være med på et prosjekt som går nå og over en tid fremover. Dette innebærer blant annet kursing i diverse SoMe kanaler og support i oppstart av blogg. I tillegg har jeg tilgang på et veldig bra teknisk support og støtteapparat. Ikke noe tull med denne damen altså. Jeg er stor tilhenger av personer som er litt unorske, tørr å satse, tenke utenfor boksen, og gi litt dengen i hva alle andre måtte si om det. Dette er egenskaper jeg selv håper jeg plukket opp til en viss grad etter å ha bodd i Italia noen år. Anne Brith som er nordlending og har bodd mange år i Nederland, har disse egenskapene på høygir. I tillegg er hun alenemamma til 4. Need I say more?

    Selv om denne bloggen er i oppstartsfasen og jeg trenger et par formaliteter på plass før dere får noen skikkelig gode vin-hacks og anbefalinger, så er arbeidet godt i gang. For mange starter et nytt år og en ny epoke med tilhørende forsett 01 januar. For meg er det før og etter Sankthans som gjelder, det er noe med naturens eget nyttår som minner oss på at endringer er på vei. Solen snur og det samme gjør jeg. Nå er det fokus på å bedre det som er bra og eliminere det som tynger, krysse ting av listen, jobbe mot nye mål, og ta viktige avgjørelser. Apropos solen, heldigvis er ikke konsekvensen av Sankthans like brå og brutal som følelsen av å komme tilbake til jobb og hverdag 02 januar etter juleferie og nyttårsfeiring. Sankthans lar oss nyte både lys, sol, og sene kvelder i mange uker til. Foreløpig er det nettopp dét som har plass i kalenderen min fremover! Sammen med masse blogging, og vin, så klart.

    Cheers!

  • Parenthood

    Alle på flyet så på oss

    La meg gjøre en ting klart. Dette er ikke bloggen du leser for å få med deg masse «momhacks» eller mitt liv som mor i innlegg etter innlegg. Jeg har likevel valgt å gi foreldrerollen en egen kategori her, ettersom det å være mamma tross alt er en enormt stor del av livet mitt. Fra tid til annen vil det derfor komme litt rundt egne erfaringer og temaer jeg ønsker å ta opp.

    For snart 16 måneder siden kom vår lille sønn til verden, og siden den tid har vi brukt mye tid oppe i luften – bokstavelig talt. Første lange flytur var i juli, da han var 4 måneder. I dag kan vi telle hele 37 timer i fly, fordelt på fire tur-returer. Her kommer det som jeg håper ikke fremstår som skryt, men noe jeg faktisk både er stolt av og fortsatt noe overrasket over. Ikke én gang på disse 37 timene har han grått! Misforstå meg rett, vi fikk en rolig og «balansert» gutt til verden. Han var i utgangspunktet ikke en baby som gråt mye. Men så gikk tiden, han forsto det var noe som het fri vilje, og i dag vil jeg tro vi sliter med det samme som de fleste andre med barn på rekordfart mot «the terrible 2´s» gjør.

    For deg med barn kjenner du sikkert følelsen. Du skal ut å fly med barnet ditt. Dere står ved innsjekk og allerede her begynner du å svette. Barnet er vrangt, trøtt, og vrir seg i bæreselen. Alle i køen gir deg «blikket» – hvilken rad skal de sitte på? De ber en indre bønn om å få sitte lengst mulig unna. Vel om bord er kaoset komplett, og nå skal dere stå helt stille i 25 minutter før flyet letter og barnet, hvis du er riktig heldig, sovner av utmattelse.

    Tidligere i mai sto jeg i nettopp denne køen, men denne gangen alene med sønnen min. Vi skulle besøke faren min Italia, og var klare for første flytur alene bare han og jeg. Ved skranken lurte jeg til stadighet på om det var noe rart med meg, hadde jeg mascara langt under øynene, eller to forskjellige sko? Alle så på oss. Merkelig tenkte jeg. I det vi kom inn på flyet og jeg så skrekken i blikket på de i radene rundt oss forsto jeg hva det hele dreide seg om. De gruet seg til 3 timer med skrik!

    Vi lander i Roma 3 timer senere. Ikke så mye som et pip hele reisen. Nye venner og mange turer opp og ned midtgangen. Litt Disney på iPaden, bla i noen barnebøker, mat, til og med en liten lur. Først i det vi har landet og skal reise oss opp bestemmer sønnen min seg for å synge en sang høyt og tydelig. Da var det også stille i flyet. Alle i radene foran oss snur seg rundt og ser på. På vei ut blir vi stoppet av mange som ikke engang visste det var en baby om bord, og med skryt fra flere om hvor «flink» han hadde vært.

    Dette har i etterkant fått meg til å tenke. Var det virkelig min ettåring som var «flink» ikke bare denne men de andre flyturene også? Vet i det hele tatt et så lite barn hva det vil si å oppføre seg pent? Jeg er av den oppfatning av at babyer og barn ofte speiler sine foreldre, og at de ekstremt lett plukker opp energi og humør. De bruker jo oss som barometer i livet. Da han ble født bestemte jeg meg for at stress, problemer, og negative faktorer som angår meg og eventuelt barnefar, det skal forebeholdes oss, og ikke påvirke han. Det løftet har jeg holdt. Før flyturene har vi vært veldig bevisste på å være rolige, fornøyde, og trygge i energien. Vi har ikke fyrt oss opp med stress verken i køen inn til flyet eller på flyet. Vi har vist han at vi skal på en morsom og spennende tur og at vi som foreldre liker opplevelsen. Det har gitt resultater!

    Her er noen punkter som har hjulpet oss veldig:

    • Hvis mulig legge flyavgang til tiden der barnet skal ha en lur, eller at det passer med en lur underveis
    • Kabin-vogn som kan bli med helt inn på flyet, da er barnet i en trygg og kjent omgivelse helt frem til flyet. Vår er for eksempel ikke veldig vant til bæresele, og å putte han i den allerede på vei ut av flytoget gjort han noe usikker og var på at noe skulle skje. I tillegg er det gull med vogn om du reiser alene med barn!
    • Har du baby som spiser fast føde, ta med favorittmaten!
    • iPad med nedlastede favoritter
    • Et godt teppe
    • Amme eller gi flaske ved avgang og landing. De får ofte vondt i ørene og dette har reddet oss hver gang!

    Hører gjerne andres erfaringer rundt dette. Vi skal fortsette å fly mye da halve familien til sønnen vår bor på Madeira. Har du noen tips? Snakkes gjerne her i kommentarfeltet eller på @uncorcked.no på instagram. God fredag!

  • Personal

    Uncorking the blog

    Her er jeg, Ida, et stolt medlem av millenniumsgenerasjonen siden 1990. Jeg har jobbet med vin i hele mitt så langt yrkesaktive liv, og har snart vært innom alle sider av bransjen. I denne bloggen vil du finne vin som et hyppig tilbakevendene tema, og jeg vil forsøke å ufarliggjøre vin, slik at kanskje nettopp du vil bli fristet til å starte din egen lille reise inn i vinverden, uten å la deg stoppe av tanker som at det er for vanskelig eller komplisert. Det er det nemlig ikke! Omfattende? Så absolutt. Spennende? Mer enn du aner.

    Du vil også lese om hvordan jeg drifter hverdagen som småbarnsmor, samboer, skribent, vin-student, og reise-entusiast. Jeg har opplevd perioder i livet der 16 timers arbeidsdager, uteliv, reising, og trening, har gått smertefritt. Perioder der jeg tilsynelatende hadde energi på topp. Siden 2017 har jeg derimot blitt overrasket et par ganger med akutt alvorlig sykdom som har slått meg ut i måneder, der så å si alle aspekter i livet har blitt satt på vent. Dette har i senere tid tvunget meg til å stille spørsmål om hvorvidt livet var så balansert og under kontroll som jeg skulle ha det til.

    I etterkant av disse episodene, spesielt etter å ha blitt mor, leser jeg det meste jeg kommer over av work-life-balance relaterte blogger og kanaler på SoMe, og er nå på evig jakt etter å finne den optimale rytmen.

    Jeg synes det er verdt å nevne at jeg også har svart belte i matkonsum, og vil fra tid til annen pynte bloggen med noen herlige retter fra mine år i Italia. Pang, der gikk startskuddet for bloggen! Litt om forarbeidet kommer i fremtidige innlegg. Med meg på laget har jeg nemlig en av Norges råeste forettningskvinner som i tillegg er en ringrev i bransjen. Dette skriver jeg mer rundt om ikke lenge. I mellomtiden er du velkommen til å følge meg på instagram under kontoen @lifeuncorcked

    Sees i neste innlegg – Cheers!